Til pinsebålets pris

5 kommentarer

Pinsebål ved Lianvannet 1961 

Prekonsiliært pinsebål ved Lianvannet (1961)

Dengang da mine barnsben ennå var ganske korte, altså før vi på vårt moderne sort/hvitt-fjernsyn fikk se Neil Armstrongs noe lengre og godt polstrede ben ta sitt berømte lille skritt på Månen, husker jeg at det var pinsebål på Kuhaugen. Altså på Trondhjems høyeste og sentraleste haug, der et piggtrådgjerde over Storberget (som vi barna kalte den lille knausen) skilte den sivile verden fra Luftkrigsskolen – et sted som bare få år tidligere faktisk hadde ligget utenfor Trondhjem, siden Strinda først i 1960 ble innlemmet i bykommunen.

I Trøndelag (og iallfall Nordmøre) har vi nemlig ingen tradisjon for St. Hans-bål; i denne sivilisasjonens arnested og høyborg er det pinsebål som gjelder. Jeg hadde tenkt å skrive dette innlegget for å minnes en svunnen tid, men så googler jeg litt og ser at tradisjonen er høyst levende! Så levende at de lokale brannvesen mange steder (Trondhjem, Kristiansund, Surnadal og flere andre kommuner) ber om at folk melder fra på forhånd om de har tenkt å tenne bål.

Men her nede i Oslo-traktene, denne kulturens utpost, må man vel anta at eventuell røklukt i sommerbrisen snarere skyldes grilling hos naboen og ikke pinsefest.

God pinse!:-)

Advertisements

Gamle messer om igjen

4 kommentarer

Messe i St. Joseph kirke 24.05.2009 (fotograf: Henriette Teige)

Fotograf: Henriette Teige

Ikveld ble det igjen feiret tridentinsk messe (populært kalt usus antiquior eller ekstraordinær form) i St. Josephs kirke i Oslo. Høymesse. En prest, en organist, fem ministranter, fem korister og rundt regnet fireogførti menighetslemmer utgjorde de troendes skare denne gang.

Messen har gått seg til en smule for oss som fikk oppleve den for første gang før jul, da pater Reidar Voith begynte å feire den i Oslo. Først på Katarinahjemmet, siden i St. Josephs kirke der det gamle alteret fremdeles står – og det nye lar seg bære ut for anledningen. I Oslo var det alltid St. Joseph-søstrene som egentlig bestemte, så jeg vet ikke om biskop Gran noensinne våget å foreslå noen ombygging i deres kapell. Rent bortsett fra at det ville ha falt svært mye dyrere å bygge om hele koret, enn å bare sette inn et bordalter slik man faktisk gjorde. Hvilke enorme summer må ikke Kirken dengang ha brukt over hele verden, for å få kirkene til å se enklere og billigere ut?

Etterhvert er det jo ikke så mange som husker den gamle messeformen, siden den ble avskaffet i 1970 og liturgiske bøker kjørt på Grønmo. Den liturgiske revolusjon dengang skjedde ikke uten forskrekkelse, fortvilelse – og enkelte selvmord (også her på berget). Professor Dietrich von Hildebrand uttrykte sitt synspunkt således:

Sannelig, om en av djevlene i C. S. Lewis’ Screwtape Letters var blitt betrodd oppgaven med å rasere liturgien, kunne han ikke ha gjort det bedre.

Mange skrudde idéer og en usalig strøm av dårlige komposisjoner angrep katolikkers sanser mange steder.

I Norge tror jeg ikke man hadde det så ille som mange andre steder; gitaristene slapp stort sett bare til i ungdomsmessene, mens organister fikk fortsette å spille for de voksne. Dominikanerpater Thoralf Norheim gjenbrukte mange gregorianske melodier og satte norsk tekst til dem, og pater Thomas Patfoort sørget for å bevare den gregorianske sang i messen i St. Dominikus. Siden den franske dominikanerprovins også beholdt enkelte av rubrikkene i den dominikanske ritus i den nye messeformen, klarte man å feire messen på en ordentlig måte også etter 1970. Konsekvensen av dette er at svært mange katolikker i Oslo med letthet kan synge med i den tridentinske messen; vi kan faktisk synge det meste utenat allerede. En annen konsekvens er kanskje at gjeninnføringen av den tridentinske messe ikke oppleves like dramatisk som den kanskje gjør andre steder. Vi er vant til røkelse og latin fra før, vi…

Noen misliker imidlertid sterkt at den gamle messen nå igjen feires, og anklager oss for å være nykonservative ungpikekatolikker (eller var det betongkatolikker?). Men det gjør det bare morsommere å støtte opp om den, siden det er få ting som er like tilfredsstillende som å erte 68’ere. Mer røkelse!:-)

P.S. Neste tridentinske messe i Oslo er bebudet søndag 14. juni i det Herrens år 2009.

Ulvetider: Kardinal Vlk blogger

2 kommentarer

Den tsjekkiske kardinal Miroslav Vlk av Praha skriver i sin kardinal-blogg 7.3.2009 (anbefaler Google Translate til de som ikke kan lese tsjekkisk) om utnevnelsen av Gerhard Wagner til biskop av Linz. Det er litt underlig at en kardinal velger å spekulere slik offentlig om hva som skjer i Vatikanet som om han var… en helt vanlig blogger.

Det synes som om kardinalens viktigste anliggende egentlig er at han selv ikke har fått adgang til å utnevne  en hjelpebiskop med etterfølgelsesrett, for hva har hans bemerkning om dette med Linz å gjøre?

Som legmann opplever jeg det vel ikke umiddelbart som mer demokratisk at enhver lokal biskop skal få lov til å utnevne sin egen etterfølger, enn at paven gjør det. Det er dessverre ikke alle biskoper som er like gode hyrder (ihvertfall er det beviselig kun et mindretall som gjennom historien er blitt helligforklart etter sin død), og da er det kanskje best at de ikke uten videre får utnevne en av sine «nevøer» til å fortsette? Aristokratiet har tradisjonelt ikke vært store tilhengere av en sterk sentralmakt…

Og dette vil ergre de store, men enkelte små vil det more. (- Herman Wildenvey)