Konvertitter

1 kommentar

Berømt og snart saligkåret konvertitt

Bloggeren Asfaltkunst har sett seg litt rundt og

… fikk et inntrykk av var at det nesten er utelukkende personer som har konvertert til den katolske eller som er på vei inn den som skriver blogg. Og jeg synes jo det er flott at det er mer åpenhet omkring trosspørsmål og ønske å dele dette med andre. Men jeg lurer litt, hvorfor er det så få «innfødte» katolikker som skriver blogg (noen unntak er det jo) men blandt flertallet er de jo ikke. Tankevekkende er det.

Mer

Skjennepreken

Legg igjen en kommentar

Grimkjell e hattmainn

Det hender man får så hatten passer. Da får man være mann for sin hatt og ta det som en mann og (her sørget Forsynet for en betimelig henvisning til en relevant artikkel som dukket opp via Twitter) unnskylde seg som en mann – i betydningen be om unnskyldning, ikke bortforklare noe. Der er tre vanlige grunner til ikke å be om unnskyldning (når det er på sin plass) – stolthet, skam og sinne:

Mer

Mellom kanon og arkiv

Legg igjen en kommentar

Kunsthistoriker Kristin Bliksrud Aavitsland har i  Morgenbladet 21. august en artikkel om tidligere riksantikvar Harry Fett (1875-1962), som hun for tiden skriver på en biografi om. Rent bortsett fra at artikkelen er høyst lesverdig i seg selv, var det spesielt hennes omtale av den tyske kulturteoretikeren Aleida Assmann som vakte min interesse:

Ifølge kulturteoretikeren Aleida Assmann kan summen av et samfunns minner om sin egen fortid deles i to kategorier: kanon og arkiv. Kanon representerer et selektivt utvalg av tekster, kunstverk, gjenstander, bygninger og historiske begivenheter. Disse er kulturens kjerneelementer, dens normative og formative identitetsskapende kilder, som på ny og på ny aktivt kommuniseres og fortolkes. Arkivet er derimot et lager av viten, dokumenter og artefakter, som mangler aktuell bruk og relevans, men som samfunnet likevel bør oppbevare og ikke glemme. Mens kanon aktualiserer fortiden som nåtidig, bevarer arkivet fortiden som fortid. Likevel har arkivet et stadig potensial for funksjon, for eksempel som kritisk korrektiv til kanon når denne blir tilstivnet, instrumental, mytisk eller sjåvinistisk.

Det slår meg at dette kan være et nyttig perspektiv å ha med seg i den kulturkamp som til stadighet utkjempes innenfor Den katolske kirke, og som historisk har ført til forskjellige protestantiske bevegelser fra 1100-tallet frem til idag – både de som brøt ut og dannet egne kirkesamfunn, og de som murrende ble værende i Moderkirken. Hvilke deler av Kirkens tradisjon er Tradisjon med stor T, og hva er «bare» mer eller mindre «nyttige» tradisjoner?

Mer

Håndkommunion

Legg igjen en kommentar

I mitt forrige innlegg uttrykte jeg mine umiddelbare reaksjoner – eller sjokk, som man også kunne kalle det – på et lokalt, midlertidig påbud om å motta kommunion i hånden, en de facto ekskommunikasjon av alle oss som opplever håndkommunion som en uskikk. Siden da har jeg snakket med flere, og foretatt noen videre undersøkelser. Jeg tar sjansen på å skrive et innlegg til om saken – nå idet jeg gjør disse St. Hieronymus‘ ord til mine, gjentatt av Père Lagrange («den nye Hieronymus»), sitert av tidligere ordensmagister for Dominikanerordenen Timothy Radcliffe OP i The Wellspring of Hope:

Sciens et prudens, manum misi in ignem.

Catholic Encyclopedia har i sitt kapittel om Sacrilege følgende under overskriften Real sacrilege:

Mer

Ekskommunisert av frykt for svineinfluensa

8 kommentarer

Dette innlegget får meg til å føle meg ganske nasjonal i lys av Nasjonalsangen, nærmere bestemt det evangelisk-lutherske statskirkeverset:

Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget
medens Øyvind kvad;
Olav på det landet malte
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talte
Roma midt imot.

Nå forholder det seg slik at jeg faktisk holder med Roma og istedet nøyer meg med å tale Akersveien – det norske Latinerkvarteret – midt imot. Det er vel noe typisk norsk i det òg.

Igår kveld, idet jeg ante fred og ingen fare, kom jeg i skade for å lese siste utgave av St. Hallvard kirkes søndagsblad. Her står det å lese:

Mer