Pinsebål ved Lianvannet 1961 

Prekonsiliært pinsebål ved Lianvannet (1961)

Dengang da mine barnsben ennå var ganske korte, altså før vi på vårt moderne sort/hvitt-fjernsyn fikk se Neil Armstrongs noe lengre og godt polstrede ben ta sitt berømte lille skritt på Månen, husker jeg at det var pinsebål på Kuhaugen. Altså på Trondhjems høyeste og sentraleste haug, der et piggtrådgjerde over Storberget (som vi barna kalte den lille knausen) skilte den sivile verden fra Luftkrigsskolen – et sted som bare få år tidligere faktisk hadde ligget utenfor Trondhjem, siden Strinda først i 1960 ble innlemmet i bykommunen.

I Trøndelag (og iallfall Nordmøre) har vi nemlig ingen tradisjon for St. Hans-bål; i denne sivilisasjonens arnested og høyborg er det pinsebål som gjelder. Jeg hadde tenkt å skrive dette innlegget for å minnes en svunnen tid, men så googler jeg litt og ser at tradisjonen er høyst levende! Så levende at de lokale brannvesen mange steder (Trondhjem, Kristiansund, Surnadal og flere andre kommuner) ber om at folk melder fra på forhånd om de har tenkt å tenne bål.

Men her nede i Oslo-traktene, denne kulturens utpost, må man vel anta at eventuell røklukt i sommerbrisen snarere skyldes grilling hos naboen og ikke pinsefest.

God pinse!:-)

Advertisements