Fra det katolske raritetskabinett

Legg igjen en kommentar

I dagens utgave av Morgenbladet har Ola Tjørhom (nok) et innlegg om Katolsk maktkamp på debattsidene, der han blant annet kritiserer «de reaksjonære holdningene som preger [kapellan Oddvar] Mois blogg». Den flittige blogger Moi reagerte tidligere idag mot det han oppfattet som  «et vrengebilde av mine meninger«, men slettet det meste igjen – også kommentarene – noen timer senere.

Vel. Etter arbeidstid har jeg omsider fått tid til å lese hele Morgenbladet, og legger merke til at ordet «høyreavvik» interessant nok er brukt to steder i avisen. Jeg siterer først Tjørhom (s. 28 i avisen)

Tradisjonalisters erobring av kirkelige verv kommer på toppen av 20 år med konservative bispeutnevnelser. Og mens en oppviser grenseløs tålmodighet i forhold til ukatolske høyreavvik, blir det slått resolutt ned på «liberale» tendenser. Dette vil prege Den katolske kirke i lang tid fremover.

I en anmeldelse av Ma Jians bok «Beijing koma» på s. 38 skriver så Gabriel Michael Vosgraff Moro følgende:

I Beijing koma følger vi biologistudenten Dai Wei, som etter at han blir skutt i hodet av opprørspolitiet havner i koma. Faren hans, fiolinist i nasjonaloperaen, satt tyve år i arbeidsleirer, stemplet som høyreavviker, en skjebne verre enn døden i Maos tid. De groteske skildringene av overgrep mot fiender av regimet i kulturrevolusjonens dager overgår det meste jeg har lest, og står ikke tilbake for noe nazistene kunne ha funnet på.

Dersom ordet «høyreavviker» blir brukt i fullt alvor, er det grunn til å spørre seg om hva slags regime man sverger til. I Norge var det først og fremst blant kadre i AKP (m-l) dette var en del av terminologien, og med det mente man revisjonister / reformister / sosialdemokrater og andre med tendenser til borgerlig dekadanse. Slike som Sigurd Allern – som i 1975 måtte gå av som partileder i AKP etter at Tron Øgrim hadde avslørt ham som høyreavviker, og erstattet av Pål Steigan. Ja, det var tider…

Ligger det rett og slett en smule revolusjonsromantikk bak Tjørhoms engasjement?

Da er det kanskje verdt å sitere Carsten Jensen i Klassekampen forleden (24.09.2010):

Makt er ikke for idealister. Og vi har sett at når idealister får makt, så utretter de forferdelige ulykker. For idealister går ikke på kompromisser.

Skriftespeil

4 kommentarer

Nå bør vel de fleste ha skriftet ferdig i tide før påskens hellige triduum begynner,  men det er ikke for sent! Mange synes skriftemålet er vanskelig, fordi de ikke helt vet hva de skal skrifte: man har for eksempel hverken myrdet en irriterende blogger eller vært sin kone utro siden sist, og forresten – hva er det egentlig som regnes som synd, dødssynder, svakhetssynder?

Som et hjelpemiddel er det utarbeidet skriftespeil (dansk: skriftespejl, svensk: biktspegel; jeg vet dessverre ikke hva det heter på engelsk og ikke minst latin?) som er en skriftlig anvisning til den samvittighetsransakelse, som er en nyttig (for ikke å si nødvendig) forberedelse før man går i skriftestolen. Slike skriftespeil finnes i forskjellige varianter i katolske bønnebøker fra forskjellige steder til forskjellige tider.

Mer

Halloween – en kristen fest?

6 kommentarer

Til Norge har Halloween-skikkene dukket opp de siste årene, og det kan være greit å vite at utelampen din (om du har noen) blir forstått slik: dersom den er tent, regner barna med at de kan ringe på og få snop. Dersom du har slått den av, vil iallfall noen av barna forstå at det ikke er noe å få hos deg. Uten at det er noen garanti mot at pøbler kaster egg på døren din likevel – det opplever familien Grimkjell hvert eneste år, så Halloween hater vi som pesten!

Men – til saken. Hvor kommer denne (u)skikken fra? Dominikanerpater Augustine Thompson OP har skrevet opplysende om dette i en artikkel som er oversatt til mange språk.

Mer

Williamson-affæren – 2. akt

1 kommentar

Svenskene har gjort det igjen. Siden Melodi Grand Prix oftere sendes fra Oslo enn fra Stockholm, har svensk TV funnet på noe annet for å få seere fra hele verden. Nemlig Uppdrag granskning på SVT1.

Den 21. januar 2009 – tilfeldigvis samme dag som ekskommunikasjonen av fire SSPX-biskoper ble hevet – ble et intervju med SSPX-biskop Richard Williamson sendt, og virvlet opp en mediestorm mot paven. Williamson erklærte at han ikke trodde på den gjengse historiefremstilling av Holocaust – han trodde ikke noe på at europeiske jøder ble utsatt for masseutryddelse i gasskamre!

Mer

Fordommer fordummer valget

1 kommentar

Stortingsvalget står for døren, og de fleste av oss har nok bestemt seg for hvilket parti de skal gi sin stemme til. Men på hvilket grunnlag, egentlig – er det partiprogrammene, valgkampen eller kommentariatet som påvirker oss mest?

Kanskje ingen av delene, noe Vetle Lid Larssen gir en pekepinn om i A-magasinet 14. august – for en en måned siden. Ifølge innlegget (eller rettere sagt utfallet, siden det er det spalten heter) Valgomaten forskrekkes halvalkoholiserte libertinere fra vestkanten, urbane ned i sokkelesten, av at deres holdninger til diverse politiske spørsmål ga som resultat at de er mest enig med og derfor bør stemme på…

Mer

Kreativitet og individualisme

Legg igjen en kommentar

manhattan

…gjør verden verre, er overskriften i et intervju med «kunstelskeren, polemikeren, forfatteren, vitenskapsmannen og sosialantropologen» Arne Martin Klausen i Forskerforum 1/94, i anledning av at han skulle studere kulturdimensjonen i OL-94 på Lillehammer. På forsiden av bladet et bilde fra New York (?) med teksten

Fremskrittet er en større fare for sivilisasjonen enn underutvikling

Mer

Konvertitter

1 kommentar

Berømt og snart saligkåret konvertitt

Bloggeren Asfaltkunst har sett seg litt rundt og

… fikk et inntrykk av var at det nesten er utelukkende personer som har konvertert til den katolske eller som er på vei inn den som skriver blogg. Og jeg synes jo det er flott at det er mer åpenhet omkring trosspørsmål og ønske å dele dette med andre. Men jeg lurer litt, hvorfor er det så få «innfødte» katolikker som skriver blogg (noen unntak er det jo) men blandt flertallet er de jo ikke. Tankevekkende er det.

Mer

Skjennepreken

Legg igjen en kommentar

Grimkjell e hattmainn

Det hender man får så hatten passer. Da får man være mann for sin hatt og ta det som en mann og (her sørget Forsynet for en betimelig henvisning til en relevant artikkel som dukket opp via Twitter) unnskylde seg som en mann – i betydningen be om unnskyldning, ikke bortforklare noe. Der er tre vanlige grunner til ikke å be om unnskyldning (når det er på sin plass) – stolthet, skam og sinne:

Mer

Mellom kanon og arkiv

Legg igjen en kommentar

Kunsthistoriker Kristin Bliksrud Aavitsland har i  Morgenbladet 21. august en artikkel om tidligere riksantikvar Harry Fett (1875-1962), som hun for tiden skriver på en biografi om. Rent bortsett fra at artikkelen er høyst lesverdig i seg selv, var det spesielt hennes omtale av den tyske kulturteoretikeren Aleida Assmann som vakte min interesse:

Ifølge kulturteoretikeren Aleida Assmann kan summen av et samfunns minner om sin egen fortid deles i to kategorier: kanon og arkiv. Kanon representerer et selektivt utvalg av tekster, kunstverk, gjenstander, bygninger og historiske begivenheter. Disse er kulturens kjerneelementer, dens normative og formative identitetsskapende kilder, som på ny og på ny aktivt kommuniseres og fortolkes. Arkivet er derimot et lager av viten, dokumenter og artefakter, som mangler aktuell bruk og relevans, men som samfunnet likevel bør oppbevare og ikke glemme. Mens kanon aktualiserer fortiden som nåtidig, bevarer arkivet fortiden som fortid. Likevel har arkivet et stadig potensial for funksjon, for eksempel som kritisk korrektiv til kanon når denne blir tilstivnet, instrumental, mytisk eller sjåvinistisk.

Det slår meg at dette kan være et nyttig perspektiv å ha med seg i den kulturkamp som til stadighet utkjempes innenfor Den katolske kirke, og som historisk har ført til forskjellige protestantiske bevegelser fra 1100-tallet frem til idag – både de som brøt ut og dannet egne kirkesamfunn, og de som murrende ble værende i Moderkirken. Hvilke deler av Kirkens tradisjon er Tradisjon med stor T, og hva er «bare» mer eller mindre «nyttige» tradisjoner?

Mer

Håndkommunion

Legg igjen en kommentar

I mitt forrige innlegg uttrykte jeg mine umiddelbare reaksjoner – eller sjokk, som man også kunne kalle det – på et lokalt, midlertidig påbud om å motta kommunion i hånden, en de facto ekskommunikasjon av alle oss som opplever håndkommunion som en uskikk. Siden da har jeg snakket med flere, og foretatt noen videre undersøkelser. Jeg tar sjansen på å skrive et innlegg til om saken – nå idet jeg gjør disse St. Hieronymus‘ ord til mine, gjentatt av Père Lagrange («den nye Hieronymus»), sitert av tidligere ordensmagister for Dominikanerordenen Timothy Radcliffe OP i The Wellspring of Hope:

Sciens et prudens, manum misi in ignem.

Catholic Encyclopedia har i sitt kapittel om Sacrilege følgende under overskriften Real sacrilege:

Mer

Older Entries