Oligarkiet i fare?

1 kommentar

Tilfeldig valgt professor

Tilfeldig valgt professor

Ad debatt i St. Olav Tidsskrift om katolsk blogging.

Kan det hende at «noen» er engstelig for at det oligarki som vokste frem i katolske bispekonferanser, bispedømmer og menigheter er på vei ut igjen? Synd for enkelte som åpenbart har hatt som ambisjon (eller i det minste forventet) å bli en del av dette oligarki, etter å ha vært katolikk (helt) siden 2003…

Der det kirkelige hierarki er blitt utydelig, ignorert eller sabotert, er det oppstått et oligarki istedet. Der det oppstår et makt-vakuum, vil det alltid være «noen» som ser sin sjanse til å ta ledelsen. Også der det tilsynelatende er blitt «demokratisk». Det er nemlig alltid «noen» som legger føringene for hva som er mulig å bestemme, det husker vi fra 70- og 80-tallets allmannamøter (som underveis skiftet navn til «allmøter»).

For, som ungpikekatolikk skriver idag har vi de siste førti år vært vitne til «en klerikal overkjøring av legfolk». Og da er det faktisk snakk om fenoménet legklerikalisme.  Hvem er det som kan antas å være sentrale skikkelser ved siden av toneangivende prester og ordenssøstre i et slikt hierarki? Professorer! Således omtales Aksjonen for full anerkjennelse av erklæringene fra Det annet Vatikankonsil (som springer ut av Også vi er kirken) av organisatorene selv på denne måten:

Hittil har 54.104 mennesker, hvoriblant svært mange professorer, prester, ordensfolk og i Kirken på annen måte engasjerte kvinner og menn underskrevet petisjonen [her var det Sr. Dr. Dr. og Prof. Dr. i fleng, ja…] på internett eller på underskriftslister.

Oligarkiets problem i møtet med dagens informasjonssamfunn er demokratiseringen via internett og dets sosiale medier – i særdeleshet blogger, som gjorde internettpublisering tilgjengelig også for skribenter som ikke var mer enn gjennomsnittlig datakyndige. Tidligere hadde man et begrenset antall redaktører som i stor grad kunne kontrollere informasjonsformidling og debatt; disse redaktørene var selv en del av oligarkiet og utfordret det derfor ikke.

Uten å ville si noe negativt om Tidsskriftet St. Olav av idag, må man kunne påpeke at antall doktorgrader og professorater i tidsskriftets redaksjon og redaksjonsråd ligger noe over gjennomsnittet for katolikker generelt – uten at det er noe galt i det, for et slikt tidsskrift.  Forutsatt at de ikke har noe informasjonsmonopol, altså.

Bisher haben 54.104 Menschen, darunter sehr viele ProfessorInnen,  Priester, Ordensleute und in der Kirche anderweitig engagiere Frauen und Männer die Petition im Internet oder auf Unterschriftslisten unterzeichnet.

Beskyttet: Tjørhoms grumtale

Skriv inn passordet ditt for å se kommentarer.

Dette innholdet er passordbeskyttet. For å vise det, vennligst skriv inn passordet nedenfor:

Kalt til legmann

1 kommentar

fotgjenger

Kalt til legmann? Er ikke det noe man bare er, frem til den tid man eventuelt blir kalt til noe… ordentlig – ordensbror, ordenssøster, prest? Det er nærliggende å tro, siden de færreste opplever tilstanden som legmann som noe egentlig valg – snarere et ikke-valg uten spor av kallstanke.

Den hellige far Benedikt XVI holdt den 26. mai 2009 åpningstalen ved en kongress om temaet kirkemedlemsskap og pastoralt medansvar, en tale som allerede er blitt kommentert av pater Moi og David Schütz. Paven nevner bispesynoden i 1987 som handlet om legfolkets kall og misjon i Kirken og i verden. Denne bispesynoden tok opp tråden fra 2. Vatikankonsils erklæring om legfolkets apostolat, Apostolicam actuositatem (1965) , og ble oppsummert av pave Johannes Paul II i dennes apostoliske formaning Christifideles laici (1988).

Jeg synes pave Benedikt oppsummerer oppsummeringen godt idet han sier at legfolket

ikke lenger må bli sett på som «medarbeidere» for presteskapet, men virkelig anerkjent som «medansvarlige» for Kirkens væren og handling

For her ligger, tror jeg, nøkkelen til en forståelse av kall: medansvar.  Ansvar. Kan kall rett og slett oversettes med ansvarsfølelse – med den naturlige følge at man tar ansvar, tar på seg ansvaret for det som må gjøres?

Som legmann – nærmere bestemt tertiær – var jeg en gang i Roma, innkalt for å fremlegge mine tanker om hvilke muligheter som åpnet seg for Ordenen på internett. Jeg foreslo noen tiltak, og vel hjemme i Oslo kom vedtaket fra Roma:

You do it.

Overraskende, smigrende – og ganske typisk, ifølge de som kjente til hvordan slike ting ordnes. Ingen brennende busk, ingen bebudelse pr. erkeengel Gabriel; kun en enkel forespørsel om jeg ville ta på meg en oppgave. Du fant på det; du kan gjøre det selv.

På den tiden lekte jeg ennå med tanken på en fremtid som ordensbror og prest, men samtidig slo det meg: om jeg blir prest, svikter jeg mitt kall som legmann; jeg ser jo for meg oppgaver som venter på akkurat meg. Pussig følelse.

Fra den latinske undergrunn

3 kommentarer

top_secret

Den «tradisjonelle latinske messe» (TLM, populært kjent som den tridentinske messe, usus antiquior, messen i den ekstraordinære form eller – eventuelt – reaksjonære krefters forsøk på å blåse ut Ånden Som Går fra Det Annet Vatikankonsil) ble feiret i dyp hemmelighet i St. Joseph kirke ikveld.  Messen var hverken nevnt i oversikten over ukens messer på informasjonstavlen utenfor St. Olav, i Søndagsbladet, eller i Gudstjenesteoversikten i Aftenposten. Hvem ønsker å holde dette skjult? Det hele virker meget suspekt!

Grimkjell er kommet i besittelse av et flyveblad som avslører den latinske undergrunnsbevegelsens videre planer i Oslo, idet den angir dato, sted og tidspunkt for høstens messer:

  • 23. august
  • 20. september
  • 18. oktober
  • 22. november
  • 13. desember

Alle i St. Joseph kirke, Oslo, kl. 18.30 – visstnok med etterfølgende kirkekaffe i menighetslokalet. Tilfeldig? Neppe!

Litanier for alle… helgener

2 kommentarer

Sancta Zdislava, ora pro nobis

Sancta Zdislava, ora pro nobis

Visstnok er det egentlig bare seks litanier som er godkjent til offentlig resitasjon:

  • Allehelgenslitaniet (Litaniae Sanctorum)
  • litaniet til Guds mor (Litaniae lauretanae)
  • litaniet til den hellige Josef (Litaniae Sancti Ioseph)
  • litaniet til Jesu hellige navn (Litaniae Sanctissimi Nominis Iesu)
  • litaniet til Jesu hellige hjerte (Litaniae de Sacratissimo Corde Iesu)
  • litaniet til Vårherre Jesu Kristi dyrebare blod (Litaniae pretiosissimi Sanguinis Domini Nostri Iesu Christi)

Det siste er pussig nok ikke gjengitt i Bønnebok for den katolske kirke (Oslo, 1990), og har fått vike plass for Litani i en velferdsstat.  Sistnevnte ber blant annet om frelse fra den alminnelige menings diktatur og fra sjelelig underernæring, noe det ligger meg fjernt å være uenig i. Dette moderne litani er neppe godkjent av Den hellige stol til bruk i offentlig liturgi, men er som sådan likefullt tillatt i private fromhetsøvelser. Enhver kan lage nye litanier til personlig bruk, i den form man selv finner tjenlig, så lenge alle helgener som nevnes er anerkjent av Kirken.

Helgener påkalles vanligvis i tradisjonell orden:

  1. Jomfru Maria
  2. Erkeengler

Men… her mangler det da noe i det norske Allehelgenslitaniet!

I min Libellus precum (Roma, 1957) finner jeg, etter påkallelsen av erkeenglene Michael, Gabriel og Raphael følgende to fellespåkallelser:

Omnes sancti Angeli et Archangeli / orate pro nobis
Omnes sancti beatorum Spirituum ordines / orate pro nobis

I Bønnebok for den katolske kirke (Oslo, 1990) mangler imidlertid den andre; det står bare:

Alle hellige engler og erkeengler / Be for oss

Fellespåkallelse nr. 2 står ikke der! Hvem er ansvarlig for denne utelatelsen? Hvordan kunne de norske katolske biskopene anno 1990 finne på å godkjenne en slik mangelfull norsk utgave? Dårlig gjort!

På engelsk foreligger en oversettelse av Omnes sancti beatorum Spirituum ordines som:

All holy ranks of blessed spirits

og i en tysk oversettelse som

Alle heiligen Chöre der seligen Geiste

En mulig oversettelse til norsk kan kanskje være som følger:

Alle hellige kor av salige ånder

Noen som sitter med en eldre – og mindre mangelfull – norsk oversettelse av Allehelgenslitaniet? Liturgiske oversettelser er et område der… vel, for å si det med Alexander Pope (1688-1744):

Fools rush in where angels fear to tread.

Litaniet til den hellige Josef

2 kommentarer

Under et besøk i Roma for noen år siden, fikk jeg kjøpt en fin liten bok i den lille butikken i Santa Sabina – Dominikanernes hovedkvarter på Aventin-høyden:

Libellus precum : ad usum fratrum S. Ordinis Prædicatorum. – Roma, 1957.

Noen år senere begynte min kone og jeg (passende nok, for ektepar – og spesielt for ektemenn!) å be litaniet til den hellige Josef sammen – på latin, slik det sto i denne boken.

Hvorfor be på latin? Siden det var vårt felles liturgiske språk, oppvokst som vi var i forskjellige land med forskjellige tungemål. Man kan alltids kommunisere med andre på engelsk, og kose seg med veltalende engelske forfattere på originalspråket – men å be på engelsk er ikke noe fint. Synes vi.

Og den norske oversettelsen, om man skulle ha brukt den, har jo sine… særheter. Det skal jeg komme tilbake til etter å ha gjengitt den latinske teksten fra Libellus:

Den hellige Josef, tømmermannen

Sancte Joseph, ora pro nobis

Litaniæ S. Joseph, Sponsi B. M. V.

Kyrie eleison / Kyrie eleison.
Christe eleison / Christe eleison.
Kyrie eleison / Kyrie eleison

Christe, audi nos. / Christe, exaudi nos.

Pater de cælis Deus / miserere nobis.
Fili, Redemptor mundi, Deus / miserere nobis.
Spiritus Sancte Deus / miserere nobis.
Sancta Trinitas, unus Deus / miserere nobis.

Sancta Maria / ora pro nobis.
Sancte Joseph / ora…
Proles David inclita / ora…
Lumen Patriarcharum / ora…
Dei Genitricis Sponse / ora…
Custos pudice Virginis / ora…
Filii Dei nutricie / ora…
Christi defensor sedule / ora…
Almæ Familiæ præses / ora…
Joseph justissime / ora…
Joseph castissime / ora…
Joseph prudentissime / ora…
Joseph fortissime / ora…
Joseph obedientissime / ora…
Joseph fidelissime / ora…
Speculum patientiæ / ora…
Amator paupertatis / ora…
Exemplar opificum / ora…
Domesticæ vitæ decus / ora…
Custos virginum / ora…
Familiarum columen / ora…
Solatium miserorum / ora…
Spes ægrotantium / ora…
Patrone morientium / ora…
Terror dæmonum / ora…
Protector sanctæ Ecclesiæ / ora…

Agnus Dei, qui tollis peccata mundi.
R/. Parce nobis, Domine.
Agnus Dei, qui tollis peccata mundi.
R/. Exaudi nos, Domine.
Agnus Dei, qui tollis peccata mundi.
R/. Miserere nobis.
V/. Constituit eum dominum domus suæ.
R/. Et principem omnis possessionis suæ.

Oremus.
Deus, qui ineffabili providentia beatum Joseph sanctissimæ Genitricis tuæ Sponsum eligere dignatus es: præsta, quæsumus, ut quem protectorem veneramur in terris, intercessorem habere mereamur in cælis: Qui vivis et regnas per omnia sæcula sæculorum. R/. Amen.

Legg merke til de tre siste linjene der man ber om den hellige Josefs forbønn:

Patrone morientium / ora…
Terror dæmonum / ora…
Protector sanctæ Ecclesiæ / ora…

Hvordan oversettes dette i Bønnebok for den katolske kirke (Oslo, 1990) ?

De døendes talsmann / Be for oss
Den hellige Kirkes vern / Be for oss

Åpenbart har noen ment at dette var for sterkt – eller umoderne? Noen har utelatt den linjen der det skulle stått

Demonenes skrekk / Be for oss

Hvorfor?