Til Norge har Halloween-skikkene dukket opp de siste årene, og det kan være greit å vite at utelampen din (om du har noen) blir forstått slik: dersom den er tent, regner barna med at de kan ringe på og få snop. Dersom du har slått den av, vil iallfall noen av barna forstå at det ikke er noe å få hos deg. Uten at det er noen garanti mot at pøbler kaster egg på døren din likevel – det opplever familien Grimkjell hvert eneste år, så Halloween hater vi som pesten!

Men – til saken. Hvor kommer denne (u)skikken fra? Dominikanerpater Augustine Thompson OP har skrevet opplysende om dette i en artikkel som er oversatt til mange språk.

Denne oversettelse sto å lese i Hallvardsvaka – menighetsbladet for St. Hallvard, Oslo – for noen år tilbake (nr 3/2003):

Vi har alle hørt anklagene. Halloween er en hedensk rite som opprinnelig var en før-kristen fest blant de keltiske druider som unnslapp kirkelig undertrykkelse. Selv idag fortsetter moderne hedninger og hekser å feire denne urgamle festen. Hvis du lar barna dine gå ut på knask-eller-knep («trick-or-treat»), betyr det at de kommer til å tilbe djevelen og de hedenske guder?

Intet kunne være lenger unna sannheten. Opprinnelsen til Halloween er faktisk veldig kristen og ganske amerikansk. Halloween feires den 31. oktober på grunn av en pave, og festens elementer er resultatet av katolsk fromhetsliv i middelalderen.

Det er sant at de gamle keltere i Irland og Britannia feiret en mindre fest den 31. oktober – slik de gjorde på den siste dagen i de fleste andre av årets måneder. Imidlertid er det slik at Halloween faller på oktobers siste dag fordi Allehelgensdag feires 1. november. Festen til ære for alle helgener i himmelen pleide å bli feiret den 13. mai, men pave Gregor 3. (d. 741) flyttet den til 1. november, vigselsfesten for Allehelgenskapellet i Peterskirken i Roma. Senere, på 840-tallet, bestemte pave Gregor den 4. at Allehelgensdag skulle feires overalt.

Og slik spredte denne helligdagen seg til Irland. Dagen før var festens vigilie, Allehelgensvake eller Halloween. I de dager hadde ikke Halloween noen spesiell betydning for kristne eller forlengst døde keltiske hedninger.

I år 998 la St. Odilo, abbeden i det mektige kloster Cluny i Syd-Frankrike, til en feiring den 2. november. Dette var en dag for å be for sjelene til de avdøde. Denne festen, kalt Allesjelersdag, spredte seg fra Frankrike til resten av Europa.

Så nå hadde Kirken fester for alle sjeler i himmelen og alle i skjærsilden? Hva med de som befant seg i det andre stedet? Det later til at irske katolske bønder undret seg om de uheldige sjelene i helvete. Tross alt, hvis sjelene i helvete blir glemt mens vi feirer de i himmelen og de i skjærsilden, kunne de ble sure nok til å lage bråk. Så det ble skikk å slå på gryter og kokekar på Allehelgensvaka slik at de fordømte kunne vite at de ikke var glemt. Dermed ble det slik, i det minste i Irland, at alle de døde ble minnet – selv om presteskapet ikke var særlig positivt innstilt til Halloween og aldri skrev Alle fordømtes dag inn blant kirkeårets fester.

Men dette er stadig langt fra vår feiring av Halloween. Vår feiring dreier seg om å kle seg ut i fantasifulle kostymer. Å kle seg ut er ikke irsk i det hele tatt. Derimot oppstod denne skikken i Frankrike på 13- og 14-hundretallet. Senmiddelalderens Europa ble rammet av gjentatte utbrudd av byllepest – svartedauden – og mistet om lag halvparten av befolkningen. Det er ikke overraskende at katolikkene ble mer opptatt av livet etter døden.

Mange flere messer ble lest på Allesjelersdag, og kunstneriske fremstillinger ble uttenkt for å minne folk på deres egen dødelighet. Vi kjenner disse fremstillingene som den «Dance Macabre» eller «Dans med døden» som ble vanlig å male på gravkapellenes vegger og viser djevelen lede en kjede av mennesker – paver, konger, adelsdamer, riddere, munker, bønder, spedalske og så videre – inn i graven. Noen ganger ble denne dødsdansen fremstilt på selve Allesjelersdag som et levende tablå med folk utkledt i drakten til forskjellige stender. Men franskmennene kledte seg ut på Allesjelersdag, ikke Halloween; og irene, som feiret Halloween, kledte seg ikke ut. De to skikkene gikk antagelig over i hverandre først i de britiske kolonier i Nord-Amerika på 1700-tallet da irske og franske katolikker begynte å gifte seg med hverandre. Det irske fokus på helvete ga de franske maskeradene en enda mer makaber vri.

Men, som enhver ung dødning vet, poenget er ikke å kle seg ut; poenget er å få så mange godsaker som mulig. Hvor i all verden kom «knask eller knep» fra?

«Knask eller knep» er kanskje det pussigste og mest amerikanske tillegg til Halloween, og er det ufrivillige bidrag fra engelske katolikker. Under perioder med sterk anti-katolsk lovgivning i England fra 15- til1700-tallet hadde katolikker ingen juridiske rettigheter. De kunne ikke inneha embeder og de ble utsatt for bøter, fengsel og tunge skattebyrder. Å lese messe innebar dødsstraff, og hundrevis av prester led martyrdøden.

I noen tilfeller gjorde de engelske katolikkene motstand, iblant tåpelig. En av de tåpeligste motstandshandlinger var et komplott som gikk ut på å sprenge den protestantiske kong Jacob 1 og hans parlament i luften med krutt. Dette var antatt å utløse en katolsk oppstand mot undertrykkerne. Dette lite gjennomtenkte «Kruttkomplottet» ble avverget den 5. november 1605, da mannen som voktet kruttet, en skjødesløs konvertitt ved navn Guy Fawkes, ble tatt og arrestert. Han ble hengt; komplottet løp ut i sanden. 5. november, Guy Fawkes’ Day, ble en stor festdag i England og er det fremdeles. I de årene da katolikker var fratatt juridiske rettigheter, tok gjenger med feststemte folk på seg masker og besøkte lokale katolikker i nattens mulm og mørke, og krevde øl og kaker til sin feiring: knask eller knep!

Guy Fawkes’ Day kom til de amerikanske koloniene med de første engelske nybyggerne. Men når man kom så langt som til den amerikanske revolusjonen, hadde man for det meste glemt gamle kong Jacob og Guy Fawkes. Knask eller knep var imidlertid for morsomt å slutte med, så det ble etterhvert flyttet til 31. oktober, samme dag som den irsk-franske maskeraden. Og i Amerika var ikke knask eller knep begrenset til katolikker. Sammenblandingen mellom forskjellige innvandrede tradisjoner som vi kjenner som Halloween var etablert i De forente stater innen begynnelsen av 1800-tallet. Inntil nylig har den vært ukjent i Europa, selv i de land der noen av skikkene først oppstod.

Men hva med hekser? Vel, de er et av de seneste tillegg. Postkortindustrien kom med dem på slutten av 1800-tallet. Halloween var allerede fylt med dødninger og spøkelser, så hvorfor ikke ta med hekser også på kortene? Halloween-kortet mislyktes (skjønt det i det siste har fått en renessanse) men heksene var her for å bli. På samme måte ble lyktemenn introdusert av forvirrede folkeminnegranskere. De trodde at Halloween stammet fra druidene og var av hedensk opprinnelse. Lykter laget av neper (ikke gresskar) hadde vært et innslag i gamle keltiske innhøstningsfester, så de ble tatt med i den amerikanske Halloween-feiringen.

Neste gang noen påstår at Halloween er et grusomt knep for å lokke dine barn til djevledyrkelse, foreslår jeg at du forteller dem om den virkelig opprinnelsen til Allehelgensvake og inviterer dem til å oppdage dagens kristne betydning, sammen med de to større og viktigere katolske festene som følger.