manhattan

…gjør verden verre, er overskriften i et intervju med «kunstelskeren, polemikeren, forfatteren, vitenskapsmannen og sosialantropologen» Arne Martin Klausen i Forskerforum 1/94, i anledning av at han skulle studere kulturdimensjonen i OL-94 på Lillehammer. På forsiden av bladet et bilde fra New York (?) med teksten

Fremskrittet er en større fare for sivilisasjonen enn underutvikling

I intervjuet tar Klausen opp en viktig problemstilling:

Har du noen gang tenkt på konsekvensene av kreativitet, kritikk og individualisme – de fornemme og forherligede dyder i et samfunn som er i kontinuerlig og aksellererende forandring? Jeg er overbevist om at disse egenskapene en gang kan bli vår bane. Tenk på menneskene i de mange samfunn som har eksistert før oss. De aksepterte tilværelsen som sin skjebne, og hvis det skulle skje forandringer, skjedde de svært langsomt, kanskje over århundrer. Men hos oss er selve forandringen den største verdien av dem alle. For å forandre må vi rendyrke kreativitet. Vi må kritisere – og kritikkens iboende kraft er å stille spørsmål ved å bryte ned det bestående. Vi må ikke innrette oss, vi må være individualister som angriper det bestående, som uavlatelig river ned tabuer og som stiller spørsmål ved absolutt alt. Slik kan det ikke fortsette. I så fall vil det forandre oss til det ugjenkjennelige.

Pessimistisk? Vel, etter en slitsom dag skulle man gjerne ønske at verden roet seg litt ned, iallfall… Bladet har unnsluppet papirkurven i hele 15 år nå – det Klausen sier er jo noe å tenke over. Men noen ludditt er man vel ikke akkurat heller, blogger’n…

Advertisements