Tilfeldig valgt professor

Tilfeldig valgt professor

Ad debatt i St. Olav Tidsskrift om katolsk blogging.

Kan det hende at «noen» er engstelig for at det oligarki som vokste frem i katolske bispekonferanser, bispedømmer og menigheter er på vei ut igjen? Synd for enkelte som åpenbart har hatt som ambisjon (eller i det minste forventet) å bli en del av dette oligarki, etter å ha vært katolikk (helt) siden 2003…

Der det kirkelige hierarki er blitt utydelig, ignorert eller sabotert, er det oppstått et oligarki istedet. Der det oppstår et makt-vakuum, vil det alltid være «noen» som ser sin sjanse til å ta ledelsen. Også der det tilsynelatende er blitt «demokratisk». Det er nemlig alltid «noen» som legger føringene for hva som er mulig å bestemme, det husker vi fra 70- og 80-tallets allmannamøter (som underveis skiftet navn til «allmøter»).

For, som ungpikekatolikk skriver idag har vi de siste førti år vært vitne til «en klerikal overkjøring av legfolk». Og da er det faktisk snakk om fenoménet legklerikalisme.  Hvem er det som kan antas å være sentrale skikkelser ved siden av toneangivende prester og ordenssøstre i et slikt hierarki? Professorer! Således omtales Aksjonen for full anerkjennelse av erklæringene fra Det annet Vatikankonsil (som springer ut av Også vi er kirken) av organisatorene selv på denne måten:

Hittil har 54.104 mennesker, hvoriblant svært mange professorer, prester, ordensfolk og i Kirken på annen måte engasjerte kvinner og menn underskrevet petisjonen [her var det Sr. Dr. Dr. og Prof. Dr. i fleng, ja…] på internett eller på underskriftslister.

Oligarkiets problem i møtet med dagens informasjonssamfunn er demokratiseringen via internett og dets sosiale medier – i særdeleshet blogger, som gjorde internettpublisering tilgjengelig også for skribenter som ikke var mer enn gjennomsnittlig datakyndige. Tidligere hadde man et begrenset antall redaktører som i stor grad kunne kontrollere informasjonsformidling og debatt; disse redaktørene var selv en del av oligarkiet og utfordret det derfor ikke.

Uten å ville si noe negativt om Tidsskriftet St. Olav av idag, må man kunne påpeke at antall doktorgrader og professorater i tidsskriftets redaksjon og redaksjonsråd ligger noe over gjennomsnittet for katolikker generelt – uten at det er noe galt i det, for et slikt tidsskrift.  Forutsatt at de ikke har noe informasjonsmonopol, altså.

Bisher haben 54.104 Menschen, darunter sehr viele ProfessorInnen,  Priester, Ordensleute und in der Kirche anderweitig engagiere Frauen und Männer die Petition im Internet oder auf Unterschriftslisten unterzeichnet.

Advertisements