Håndkommunion

I mitt forrige innlegg uttrykte jeg mine umiddelbare reaksjoner – eller sjokk, som man også kunne kalle det – på et lokalt, midlertidig påbud om å motta kommunion i hånden, en de facto ekskommunikasjon av alle oss som opplever håndkommunion som en uskikk. Siden da har jeg snakket med flere, og foretatt noen videre undersøkelser. Jeg tar sjansen på å skrive et innlegg til om saken – nå idet jeg gjør disse St. Hieronymus‘ ord til mine, gjentatt av Père Lagrange (“den nye Hieronymus”), sitert av tidligere ordensmagister for Dominikanerordenen Timothy Radcliffe OP i The Wellspring of Hope:

Sciens et prudens, manum misi in ignem.

Catholic Encyclopedia har i sitt kapittel om Sacrilege følgende under overskriften Real sacrilege:

Ekskommunisert av frykt for svineinfluensa

Dette innlegget får meg til å føle meg ganske nasjonal i lys av Nasjonalsangen, nærmere bestemt det evangelisk-lutherske statskirkeverset:

Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget
medens Øyvind kvad;
Olav på det landet malte
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talte
Roma midt imot.

Nå forholder det seg slik at jeg faktisk holder med Roma og istedet nøyer meg med å tale Akersveien – det norske Latinerkvarteret – midt imot. Det er vel noe typisk norsk i det òg.

Igår kveld, idet jeg ante fred og ingen fare, kom jeg i skade for å lese siste utgave av St. Hallvard kirkes søndagsblad. Her står det å lese: